Andakt
EMMAUS-VANDRERNE: Først da han velsigner brødet de skal spise om kvelden, blir øynene deres åpnet. Han blir usynlig for dem rett etter at de har kjent ham igjen, skriver Gunnlaug Bø.
Adobe Stock
På vandring med Jesus
«Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» (Luk. 24,32).
De hadde mye å snakke om, de to disiplene som var på vei til Emmaus. Det var bare et par dager siden Jesus ble korsfestet og døde. De hadde fulgt ham på nært hold, sett ham gjøre under og hørt ham tale Guds ord. Kanskje hadde de selv sett ham lide og dø på korset. Håpet om at han var Messias, døde sammen med ham.
De hadde nok behov for å snakke ut om de siste dagers hendelser, samtidig som de hadde en stor sorg å bearbeide. Dessuten var de bekymret for de kvinnelige disiplene som hadde begynt å se syner. Det var kanskje godt å ha et ærend i en annen by denne dagen, få alt på avstand og ha noen å snakke med mens de gikk.
