Oi sann! «Salig!»

I fem andakter har vi nå hentet fram ord fra de fire første kapitlene i Matteusevangeliet. Her kommer et ord fra kapittel 5. Det innleder Bergprekenen: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres» (vers 3).

Oi sann! Salig!

Det er et sterkt ord. Det betyr ikke bare lykkelig. Det betyr en lykkelig tilstand. Jeg får tilhøre Guds familie. Jeg er ikke lenger på leting. Jeg har funnet! Jeg eier Guds rike.

«Å, jeg er frelst og salig fordi

Sønnen har gjort meg virkelig fri.»

Hvem kan tale slik?

Svar: Jesu disipler. De har midt i sin egen åndelige fattigdom fått del i hans rikdom. De kjenner nok på synd og uverdighet, men i troen på ham er de blitt tilgitt og derved funnet verdige for himmelen.

De er ikke ukjent med sorg, med hunger og tørst. Men fordi de har møtt barmhjertighet, er det skjedd noe med dem. Noe som preger deres forhold til medmennesker. Og de lytter til Jesu ord. Også til de ordene der Jesus forklarer budene, slik han gjør videre i Bergprekenen.

De blir nok avslørt. Igjen og igjen. Men de får komme til ham og begynne på nytt. De er salige! Salige, for de eier et håp.

Veien er trang, og porten er smal. Men den fører til livet. Derfor vil de holde fast ved troen på Jesus. De ser fram til lønnen i himmelen (vers 12).