Menneskefiskere

I 1068 ble bispedømmet Bjørgvin grunnlagt på øya Selja, ytterst i havgapet. I et karrig landskap, ofte herjet av storm og uvær. Like fult er det trofast blitt drevet fiske her, i over 950 år. Menneskefiske. Stadig flere fikk høre det frigjørende evangeliet om Jesus. Slik ble menneskene, skikkene, bygdene og landet forvandlet.

«Gjennom de 950 årene med Bjørgvin bispedømme og enda flere år med kristendom, har vi fått andre vestlendinger enn det vi hadde hatt hvis denne troen ikke var kommet», sa biskop Halvor Nordhaug da jubileet ble feiret under Seljumannamessen i helgen med dronning Sonja til stede. Biskopen talte over teksten om Peters fiskefangst – eller mangel på sådan. Om hvordan Peter, til tross for egen skepsis kastet ut garna på nytt på mesterens befaling. Da kom, som vi vet, fangsten. Det var etter dette Peter, menneskefiskeren, fikk navnet sitt.

De som først kom til Vestlandet med evangeliet satte spor. De gamle klostermurene på Selja vitner om levd åndelig liv. Men viktigere var sporene de satte i menneskene. En brann ble tent og overlevert fra generasjon til generasjon. Den brenner ennå. Uten den kristne troen, og det nye hjertelaget som fulgte med denne troen, ville landet vårt, som biskopen presiserte, sett helt annerledes ut. Dette er en sannhet som er verd å grunne over, i en tid der Norge blir stadig mer sekularisert.