Les brevet!

I dag kommer de fleste brev til oss som e-mail. Jo da, fortsatt hender det at brev skrives for hånd og hentes i postkassen. Men uansett forventer avsenderen at brevet blir lest. Og leseren er den som brevet er adressert til.

Apostlene skrev mange brev, både til menigheter og til enkeltpersoner. Men et særtrekk ved alle brevene deres er dette: De forventes å bli lest av flere enn ledersjiktet. De hadde en bredere adresse.

De som tok imot Tessalonikerbrevene, ble med uventet sterke ord pålagt at alle i menigheten måtte få brevet opplest: «Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene!» (1. Tess 5,27)

Paulus hadde tydeligvis også en bevisst spredning i tankene. I Kol 4,16 sier han: «Når dette brevet er opplest hos dere, sørg da for at det også blir lest opp i laodikéernes menighet, og at dere også får lest brevet fra Laodikea» (Kol 4,16).

De første leserne tok hintet: Paulusbrevene har adresse til alle. Hvorfor? Svar: «Da dere fikk det ordet som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror» (1. Tess 2,13).

Tar vi hintet? Apostelbrevene er stilet til konkrete menigheter. Men også vi er adressater. Slik tenkte de kristne helt fra begynnelsen. Derfor ble Det nye testamente samlet og spredt. Avsenderen er dypest sett Gud selv, og mottakerne er oss.

Et tips: Ta i dag for deg 1. Tess og les det i sammenheng. Gud vil ha deg i tale.