Katarinas sjelesorg
Her kommer et lite eksempel på sunn sjelesorg – slik Bo Giertz har gjenfortalt den i boka Steingrunnen:
Johannes i Børsebo lå for døden. Presten i menigheten var tilkalt, men Johannes var like fortvilet. Han følte seg for uverdig til å møte Gud. Tvilen hadde begynt å herje. Presten kom ingen vei. Det gjorde derimot den underlige kvinneskikkelsen Katarina.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun hadde sammen med Johannes vært med i en vekkelse (i 1800-hundretallets Sverige). Nå fikk hun snakke med sin gamle venn. Og presten ble vitne til den troende kvinnens sjelesorg.
Johannes klagde over hvor uren han var i hjertet. «Jeg er en synder, en stor synder, Katarina.» «Ja, Johannes», svarer Katarina, «det er du. Men Jesus er en enda større frelser. … Han er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere».
Så sier hun noen enkle ord om temaet omvendelse. For omvendelsens mål er troen, troen på Jesus.
«Hva skal jeg tro da, Katarina?» spør Johannes. «Du skal tro dette levende Guds ord: ‹Den som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet›.»
Johannes hadde glidd bort fra troen på Jesus og begynt å tro på gjerningene sine. Så hadde han blitt forskrekket over synden og elendigheten i hjertet. Katarinas sjelesorg ga ham fred. Innfor døden fikk han tro budskapet om Ham som rettferdiggjør den ugudelige (Rom 4,5)! Det bar ham over grensa.
