Kan sjelesorg læres?

«Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære» (Rom 15,7).

Du har kanskje møtt dem, du også? Mennesker som stanser i travelheten. Som viser oppriktig interesse med blikket. Som nikker oppmerksomt når du antyder noe som er vanskelig for deg. Som stiller spørsmål og får deg til å lette på lokket. Som smiler når du forteller hyggelige ting. Som rynker på panna når du nevner bekymringer. Som gjentar det du har sagt med litt andre ord, ord som faktisk kan gi deg en aha-opplevelse. Som er der i hele samtalen.

Jeg har selv noen slike venner, og jeg har noen ganger sagt til meg selv: Han eller hun har evne til å være sjelesørger uten selv å vite det. Wisløff sa en gang: «Noen er likesom så natursnille!» Temaet hans var arvesynden, og poenget var at også slike mennesker trenger å bli frelst. Ja. Men det er likevel så godt å møte dem, sa han.