Kall meg heller Mara!

Ruts bok beskriver livets harde realiteter, men er først og fremst et vitnesbyrd om Guds trofasthet gjennom vanskelige tider.

Noomis liv var alt annet enn enkelt. Hun ble tidlig enke, og som om ikke det var nok, mistet hun også begge sønnene sine. Nå satt hun igjen i et fremmed land – bare med sine to svigerdøtre.

Noomi bestemmer seg for å vende tilbake til Betlehem. Rut velger å bli med sin svigermor.

Det blir stort oppstyr i byen da de kommer tilbake. Så følger en interessant og ærlig samtale:

«Og kvinnene sa: ‹Er dette Noomi?› Men hun sa til dem: ‹Kall meg ikke Noomi! Kall meg heller Mara! For Den veldige har gjort livet meget bittert for meg. Rik dro jeg bort, fattig har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og når Den veldige har latt det gå så ille med meg?›» (Rut 1,19b–21)

Det er vanskelig når uforståelige og vonde ting skjer. «Hvorfor døde mannen min og sønnene mine? Gud må være misfornøyd og sint på meg. Kall meg heller ‹bitter›. Gleden er borte.»

Akkurat som Noomi, har vi lett for å tenke feil. Når livet gjør vondt, tenker vi ofte at det er fordi Gud er sint på oss.

Men det stemmer ikke. Tvert imot – midt i det tunge og vanskelige, går din himmelske Far sammen med deg. Ja, jeg tror Den veldige gråter med oss.

Uansett hvordan dagen din ser ut, husk dette:

«Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser den som har en knust ånd.» (Sal 34,19)