Jesus peker ut de tolv

Helt fra oldkirkens dager har det vært tradisjon for å feire Aposteldagen på en egen sommersøndag. Harald Kaasa Hammer skriver generelt om søndagen at apostolatet (= læren om apostelembetet) bør prioriteres i forkynnelsen Tore Kopperud minner om at apostel betyr «utsending med spesiell fullmakt» og at kirken ble grunnlagt gjennom Herrens valg av apostler.

I luthersk tradisjon fins det en mer høykirkelig strømning som lærer at apostolatets myndighet overgis til det kirkelige embetet, som i sin tur blir utgangspunkt for kirken (= Guds folk, det alminnelige prestedømmet). Det fins også en mer lavkirkelig tradisjon som tenker omvendt: apostolatets myndighet overgis til det alminnelige prestedømmet, og fra det utgår det så et kirkelig embete. Det siste er mitt standpunkt.

Jeg nevner denne meningsforskjellen fordi vi nøkternt må regne med at en del predikanter vil ha den ene eller den andre embetsteorien med seg som fortolkende ekstrabagasje på aposteldagen. Men det er altså teksten selv som skal forkynnes, ikke eventuelle embetsteorier. Og det fins dessuten andre aspekter ved Jesu valg av de tolv som er vel så viktige i Guds frelsesplan.