Jeg vil igjen ta meg av deg

Og jeg vil igjen ta meg av deg. Jeg vil smelte ut ditt slagg som med lutsalt og skille ut alt ditt bly. (Jesaja 1,25)

Når jeg leser dette bibelordet, tenker jeg fort på to ting. Det ene er sangen med samme navn, og som har et refreng som lyder slik:

Jeg vil igjen ta meg av deg. 

Jeg vil igjen ta meg av deg.

Hør dette budskap du lengtende sjel.

Jeg vil igjen, ja igjen ta meg av deg

Det andre er Emmauel Minos og kona Åse som synger: 

«Jeg begynner om igjen, jeg begynner om igjen, 

på min pilegrimsferd mot Himmelen.

Her er leiren i din hånd, form o Jesus i din Ånd.

Jeg begynner, jeg begynner om igjen.

Ja, det går an å begynne om igjen. Forkynner Roald Evensen kaller dette for «om igjen-teologien», og siterer gjerne Jesaja 1,18: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»

Så vil kanskje noen spørre: Hva om en har falt fra da? Ja, da kan vi hente fram Jeremia 3,12–13a: «Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud.» Så kunne vi også snakket om den fortapte sønn i Lukas 15. kapittel. 

Det er altså en vei tilbake, eller om du vil: Hjem igjen til Far. Kommer du?

Kom hjem, du inderlig er elsket. 

Kom hjem, hos Gud er alt du søker. 

Der er fred og evig trygghet, 

et sikkert skjulested. 

Så hvorfor vente lenger? 

Kom hjem.