Jakobs brev utfordrer oss
«Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder» (Jak 4,17). Jakob ble sett på som en av søylene i den første menigheten. Han ble også regnet som Jesu bror og sto sammen med Peter i ledelsen av den første menigheten i Jerusalem.
Det eksisterer minst to ulike oppfatninger av Josef, Maria og søskenflokken. Evangelienes beskrivelser av hvordan Jesus ble unnfanget og født, er en sentral del av selve evangeliet. I vår evangeliske tradisjon er det vanlig å tenke at Jesus var den eldste i søskenflokken og at de andre brødrene og søstrene ble født i etterkant av Maria med Josef som far.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men den ortodokse tradisjonen hevder at Jesus var yngst og det eneste barnet til Maria. De andre brødrene og søstrene stammet fra et tidligere ekteskap hvor Josef var blitt enkemann. Hvis dette stemmer, så var Jakob antakelig en av de eldste lederne i Jerusalem og ikke Jesu kjødelige bror, men stebror. Hvor mye eldre vet vi ikke, men det er mye som faller på plass hvis den ortodokse fortellingen er riktig.
Jakobs brev utfordrer oss på flere områder. Selv om Martin Luther ikke likte brevet, så får Jakob fram viktige sannheter om forholdet mellom tro og gjerninger, de rike og de fattige, om visdommen ovenfra, om tro og bønn og om tungens og syndens makt. Unnlatelsessynd er også en synd, ifølge Jakob.
