Inn i Guds armer
Martin Luther startet en reformasjon. Men kirken følte det som en revolusjon. Derfor ble han lyst fredløs. Hvem som helst kunne ta livet av ham. Men venner bortførte ham og gjemte ham i borgen Wartburg, og Luther ble berget fra dem som ønsket ham av dage.
Det fortelles at en dag skulle han selv få berge en som flyktet for sitt liv. Han var ute på jakt, og var kledd i en svært så omfangsrik drakt med svært vide kappeermer, noe som ikke var så uvanlig den gangen. Plutselig kom en liten, forskremt hareunge, løpende for livet mot ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jakthunden var like i hælene på den. Men i dødsangst hoppet den inn i Luthers romslige kappeermer. Den så jo et stort, sort og trygt hull foran seg. Dermed var den berget. For Martin Luther kastet selvsagt ikke den lille, skjelvende hareungen i gapet på den blodtørstige hunden.
– Vil du fly fra Guds vrede, så fly inn i Guds armer, skal Luther ha sagt.
5. Mos 33,27a sier: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige arme.» Og Ordspr. 18,10 sier: «Herrens navn er som et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget.»
Ja, Jesu navn kan vi påkalle i alle situasjoner. Takk og lov for det.
Midt i nattens mørke blinker
som et fyrlys Jesu navn.
Og hver hjelpløs seiler vinker
Inn til frelsens trygge havn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og når solen mer ei skinner
Jesu navn det lyser enn.
Da den frelste skare synger
Høyt dets pris i himmelen
Navnet Jesus må jeg elske
Det har satt min sjel i brann
Ved det navnet fant jeg frelse
Intet annet frelse kan
