Kommentar
GUDS SØNN: Med hevet hode og løftet blikk kan den troende slutte seg til døperens vitnesbyrd: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn, skriver Tarjei Gilje.
Gorm Kallestad/NTB
Ingen ord er sterke nok
Åpenbaringstiden i kirkeåret lar oss møte Jesus så sterkt og klart at det overgår det meste av kampanjer og vekkelsesmøter.
Førstkommende søndag er det sjette og siste søndag i det som i kirkeåret blir kalt åpenbaringstiden, tiden mellom jul og faste. Åpenbaringstiden er et fint begrep. «Det er jo åpenbart», kan vi gjerne si i dagligtale. Da betyr ordet «opplagt», «selvsagt» eller noe i den retning. Men en åpenbaring er noe mer enn det selvsagte.
Kommer utenfra
I Store norske leksikon leser vi at en «Åpenbaring er i vid forstand en betegnelse for enhver meddelelse fra en guddom (eller fra ånder eller forfedre) til menneskene.» Anvendt på kristen tro kan vi trygt legge til grunn at en åpenbaring er en meddelelse fra Gud.
