For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Prekenhåndboken

SKRIFTLÆRDE: I vår tekst advarer Jesus mot de skriftlærde. Trass i at de daglig levde tett på Guds ord, skriver Odd Sverre Hove her.

Ikke skriftlærde nok …?

Publisert

Prekenhåndboka

I denne søndagens evangelietekst er Jesus kommet til Jerusalem til den siste påsken. Etter inntoget på eselfolens rygg overnattet Jesus og disiplene i landsbyen Betania øst for Jerusalem. Og hver dag gikk de inn til tempelet. På en av dagene før Jesus ble pågrepet og arrestert, skjedde tempelrenselsen og Jesu forbannelse av et fikentre (se Mark 11). Det utløste neste dag en serie delegasjonsbesøk. Mens Jesus og disiplene gikk omkring i tempelet, kom «yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste» til ham (11:27). Det betyr åpenbart at delegasjonene kom fra hver av fraksjonene i Sanhedrin (= Det høye råd).

Delegasjonsbesøkene ga foranledning til spørsmål-og-svar-dueller med Jesus om til sammen fem–seks emner. Med brodd mot den mektige yppersteprestfamilien fortalte Jesus lignelsen om vingårdsmennene som slo i hjel vingårdseierens sønn (12:1ff). I duell med fariseere og herodianere svarte Jesus på spørsmål om skattens mynt (12:13ff). I duell med noen saduceere forsvarte Jesus læren om oppstandelsen (12:18ff). Og i en mer vennlig samtale med en skriftlærd blir Jesus og den skriftlærde enige om hva som er de to største budene i Moseloven (12:28ff).

Powered by Labrador CMS