PÅSKEDAG: På påskedag stadfestet Gud at Jesus også var guddommelig, Guds veldige Sønn, skriver Egil Sjaastad.

Ikke hvilket som helst budskap

Innledningen til Romerbrevet (Rom 1,1–7) svarer på tre spørsmål: Hvem? Hva? Hvor? I dag stanser vi for svaret på det andre: Hva dreier brevet seg om?

Svaret er Guds evangelium, «det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

« … av Davids ætt.» Allerede juleevangeliet understreker dette: Jesus er «av Davids hus og ætt» (Luk 2,4). Som sådan kalles han Kristus, det greske ordet for Messias. Han er «løftesønnen», den som Gud selv «ga løfte om» i de hellige skriftene (GT). Han er et menneske, han er vår bror.

På påskedag stadfestet Gud at Jesus også var guddommelig, Guds veldige Sønn. Evangeliet handler altså om gud-mennesket Jesus, hvem han er, har gjort og gjør.

Som menneske er han prøvd i alle ting i likhet med oss. Men ulikt oss er han uten synd. Og ulikt oss gikk han veien til korset for å sone for våre synder. Det gjorde han både som menneske og som Guds Sønn.

I ham sørger Gud selv for at vi blir frikjent fra all syndighet og alle enkeltsynder. Dette er Romerbrevets hovedtema (jf. 1,16–17), og det viser oss veien ut av vår største krise.