Hvorfor tok det så lang tid å finne indre helbredelse?

Ofte når jeg sitter med folk i sjelesorg får jeg høre spørsmålet: «Hvorfor tok det så lang tid før jeg fikk hjelp med disse indre sårene? Det skulle skjedd så mye før.» Jeg vet ikke. Det er en del av «det ondes problem» som vi alle kjemper med. Dessuten, Guds tid er ofte ikke vår, og ting må ofte modnes.

Men en ting er sikkert. Vi kan skape miljø, kultur, kompetanse for å arbeide med helbredelse av indre sår. I min by opplever jeg at dette skjer stadig mer, på tvers av menighetene. I Familiesenteret og på andre måter. Jeg tror det gjelder flere streder.

I de siste andaktene har jeg skrevet om å møte veggen. Nesten uten unntak er behov for indre helbredelse en av årsakene for at vi møter veggen. Svært ofte handler det om sår vi så gjerne skulle både oppdaget og gjort noe med for lenge siden. De har påvirket menighetsliv, tjeneste, familie, relasjoner og gudsbilde altfor mye.