Hva har takknemlighet med tomhet å gjøre?

Hvordan kan det som er tomt fylle oss?

Er det ikke underlig at noe som ikke er, alt det vi syns vi mangler, kan fylle oss og drive oss mot de dypeste grøfter? Det kan styre livene våre, ofte ubevisst. Vi jobber med å fylle opp for tomrommet som oppstår i alt vi ikke er og har.

Kanskje er vi inne på en kjerne; Det er i denne tomheten synden kan utøve makt over oss. Magnus Malm oppsummerer synden i tre begreper som synliggjør denne tomheten og hva den gjør for å få dette grepet over oss. Begjæret handler om alt jeg ikke har. Skammen dreier seg om alt jeg ikke er. Frykten får næring av å tenke på alt som ennå ikke har skjedd (men som potensielt kan skje). Disse tre drivkreftene kjemper vi mennesket med, og i den store sammenhengen gir de også livsgrunnlag for både markedskrefter og militærmakt.

Etter hvert vil vi oppdage at det som drives av våre brister og mangler før eller siden bærer den samme frukten. Denne tomheten kan gi seg til kjenne på forskjellig vis – også i kirke og samfunn. I for eksempel karismatiske miljøer; skjer det ikke nok helbredelser eller vi har ikke bra nok lovsang. I akademiske miljøer kan det komme i form av at vi for eksempel aldri blir kompetente nok. Vi mettes med tomhet – og blir aldri mette. Denne tomheten er ikke nøytral, den har en kraft.

Å bli fylt av Han er svaret på vår tomhet.

I Romerne 8,20 står det; «Det skapte ble underlagt forgjengeligheten» og i en svensk oversettelse står det: «Allt skapat har lagts under tomhetens välde.» Tomhetens velde, kaller altså Paulus det. Det er et ganske sterkt uttrykk fra apostelen. Vi lever under tomhetens velde. Så hva kan vi mennesker gjøre? Skal vi kjempe imot, skal vi tale til disse makter og åndskrefter som ikke vil gi slipp på oss mennesker? Hvordan tar vi opp den kampen mot tomheten?

Paulus gir oss iallfall et tips; Som motsvar til dette tomhetens velde, skriver Paulus flere steder i Bibelen om fylden og fullheten i Kristus. Evangeliet om Jesus er altså det motsatte av dette tomhetens velde. Å bli fylt av Han er svaret på vår tomhet. Evangeliet om Jesus metter, og det har en helbredende virkning på menneskehetens tomhet. Løsningen på alle krefter og det som har makt over mennesket er Jesus på korset og hans oppstandelseskraft.

I Efeserne 1,20–23 står det;

«Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.»

Det greske ordet for fylde betyr å fylle opp til det er helt fullt. «Å, Jesus du som fyller alt i alle» beskriver Åge Samuelsen det i en av sine mest kjente sanger. Den rommer også en stor takknemlighet til alt som Jesus har gjort. Og det er nettopp denne takknemligheten til Jesus som er grunnmuren i det kristne livet, sier Jesuittgrunnleggeren Ignatius. 

Hvem Jesus er, og hva han har gjort for oss, kan vi i takknemlighet gi vårt gjensvar til. I møte med alt vi ikke er og alt vi ikke har, kan vi velge takknemligheten til Jesus for alt han er, og alt han har gjort. Denne takknemlighet og kjærlighet til Jesus kan da bli vår drivkraft, og ikke tomheten.

Stirred to profound gratitude – er et uttrykk som rommer mye. Jeg blir drevet og beveget av takknemlighet for det Jesus har gjort, og i takknemlighet kan jeg elske og tjene i alt.

Jeg kan la meg fylle av Jesus. Det er litt av et artilleriangrep mot tomhetens velde.