Håp i et følelsesmessig kaos
«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser.» (Jak 1,12a). Jakob plasserer ansvaret for fristelser hos mennesket selv. Vi kan ikke skylde på ytre omstendigheter, andre mennesker eller fienden når vi kjenner dragningen mot det onde. Og Gud frister ingen eller lar seg friste.
Da Jesus ble fristet sto han fast og holdt ut. Prøvelser og fristelser kommer fra samme greske ord (peirasmós). Når troen prøves blir vi samtidig fristet. Prøvelsenes tid er fristelsens tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når jeg er ute og kjører i tett snøfokk forsøker jeg å finne noe å feste blikket på lenger fram. Ei veistikke med refleks kan være et slikt holdepunkt. Det mest effektive virkemiddel i fristelsens og prøvelsens tåke er å feste blikket på Jesus!
Han ble prøvd i alt, men lot seg verken friste eller bukke under av det som gikk ham imot. Det høres enkelt ut, men likevel så vanskelig å praktisere når kaotiske følelser og omstendigheter påkaller all oppmerksomhet. Vismannen gir et lignende råd: «Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran!» (Ordspr 4,25).
Den velsmakende belønningen venter i siste delen av verset: «For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham» (Jak 1,12b).
