Guds herlighet gikk akkurat forbi
«Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!» Salme 103
Noen vil mene at vi ikke skal legge for mye merke til frukten av det vi gjør for Gud. Det kan gjøre oss stolte. Andre vil mene at vi ikke skal blande inn vår tjeneste for andre i vårt eget personlige gudsliv. Da vil vi bruke vår personlige relasjon med Gud for andre formål enn Ham alene. Jeg forstår begge poengene, men jeg synes egentlig ikke det er gode råd.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg tror at en av de beste måtene du kan unngå å bli utbrent på, og unngå å føle deg brukt av Gud på, er det motsatte. Legg merke til hva Gud gjør. Stans skikkelig opp, bruk tid på det! Gud er aldri på jobb. Han er personlig for alle, også for den som tjener. Han er Far for alle, du er blant dine søsken i troen.
Når noe stort har skjedd, eller noe lite som egentlig er stort, stans for all del opp. Guds herlighet gikk akkurat forbi. Det skal du aldri være likegyldig til. Om du gir det plass, vil du merke det. Etterdønningene av Guds kraft, kjærlighet og herlighet, i din ånd, kropp og sjel. Ikke skyv det bort i en slags misforstått ydmykhet.
Å ikke slippe Guds herlighet til i kropp, sjel og sinn når noe godt har skjedd gjennom deg, er å brenne ut. Å haste til neste oppgave fordi du tenker at du ikke er så viktig, er å ikke gi Gud den æren han skal ha. Nettopp da ender du i egen ære og egen kraft. Guds nærvær er plasskrevende. Sånn vil det alltid være.
