Et utvalgt folk

I 1. Tess tar Paulus opp et tema som det har vært mye diskusjon om: Utvelgelsen. «Vi vet jo at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud», skriver han (1. Tess 1,4).

Jeg ble en gang bedt om å tale over emnet: «Hva er greia med GT?» I dag har jeg spurt meg selv: «Hva er greia med utvelgelsen?»

«Greia’ startet i GT. Gud utvalgte seg et folk. I NT føres dette videre: Jesus-troende jøder og Jesus-troende hedninger bærer sammen tittelen Guds eiendomsfolk. De er utvalgt og elsket (1. Pet 2,9).

Men hvordan foregår denne utvelgelsen?

I Tessalonika så Paulus med egne øyne hvordan det skjedde: Ved at evangeliet ble forkynt, og at noen tok imot det! Det skjedde altså – som katekismen sier det – «ikke av deres egen fornuft eller kraft». Nei, både initiativet og gjennomføringen var Guds. Hans «frierferd’ i Makedonia skjedde ved Ordet og Ånden (1. Tess 1,5–6). Slik kom de til tro og fikk en ny status: De ble Jesu utvalgte brud. Hans eiendomsfolk.

Noen av de kristne hadde vært grove syndere, med lav selvfølelse. Utstøtt fra alle gode selskap. Men du store nådens under! Da Ordet lød, skjønte de: «Gud selv elsker meg! Han velger meg!»

Men hva med dem som ikke tror? Er de utvalgt til fortapelse? Nei. De kristne i Tessalonika tenkte ikke slik. De tenkte: Gud vil bruke oss til å nå fram med sitt «frieri» – også til de andre (1. Tess 1,3 og 8)!

Ikke rart at Paulus gleder seg og roser dem.