Illustrasjonsbilde: Yayimages.com

Et forsvar for trosforsvar

Kan kristen teologi gjøre bruk av sekulær fornuft?

Noen vil svare ja på et slikt spørsmål, og mene at sekulær fornuft til og med kan lede mennesker til tro på Gud. Et slikt prosjekt kalles ofte ”trosforsvar”. Andre vil si nei, slik som Andreas Årikstad og Olaf Engestøl nylig har gjort i Dagens debattspalter.

Årikstad mener at kristent trosforsvar har en tendens til å forankre seg i den sekulære fornuften i stedet for å forankre seg i Bibelske sannheter. En slik forankring er problematisk, fordi bibelsk kristendom kan aldri bygges på verdslige prinsipper. Engestøl sporer dette problemet tilbake til middelalderteologen Thomas Aquinas.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En slik anklagen mot trosforsvar ligner på Bonaventura sine anklager mot Aquinas. Bonaventura levde samtidig som Aquinas. Han påpekte at Bibelen sammenligner sekulær visdom med vann og guddommelig visdom med vin. På samme måte som Jesaja 1,22 advarer mot å blande vann med vin, advarer også Bonaventura mot å blande sekulær visdom (vann) med Bibelske sannheter (vin). En slik blanding vil jo føre til at Bibelske sannheter blir utvannet!

Aquinas sitt svar til Bonaventura har utvilsomt en retorisk snert: ”Jeg blander ikke vann og vin, jeg gjør vann om til vin!” Vi forstår svaret enda bedre hvis vi kjennet til et sentralt element i Aquinas sitt teologiske prosjekt. Aquinas tenker nemlig at det guddommelige ikke står i konflikt til det naturlige, men gjør det naturlige fullkomment. For eksempel tenker han at Guds nåde verken ødelegger menneskets natur eller utvanner menneskets natur. Nåden gjør menneskets natur fullkommen. Slik er det også med fornuften. Den blir ikke ødelagt av troen, den gjør ikke troen utvannet, men fornuften blir derimot gjort fullkommen av troen.

Hva har dette å gjøre med trosforsvar? For Aquinas er det altså ikke slik at kristen tro skal bygges på et grunnlag av sekulær fornuft. Tvert imot er det slik at teologisk tenkning kan føre den sekulære fornuften opp på et høyere nivå, gjøre den fullkommen. Trosforsvar etter denne modellen kan ta for seg én og én sekulær teori og vise hvordan teologisk tenkning kan gjøre denne teorien enda bedre – og fornuftige mennesker bør vel alltid slutte seg til den beste teorien?

La oss ta for oss et par eksempler på en slik form for trosforsvar: Til den som allerede tror på Big Bang-teorien kan man si at denne teorien blir enda bedre hvis man også tror på en skaper. Til den som allerede tror at det finnes moralske lover, at det finnes godt og ondt, kan man si at denne teorien blir enda bedre hvis man også tror at det finnes en Gud som er moralsk lovgiver.

Å drive trosforsvar på den måten betyr ikke at man forankrer hele den kristne tro i en spesifikk vitenskapelig teori eller i en spesifikk teori om moral. Nei, man viser hvordan en sekulær forståelse av et gitt fenomen (vann) kan gjøres enda bedre ved hjelp av teologi (gjøres om til vin). Med Kolosserne 2,3 kan man si at Kristus er skjult i all kunnskap og i all visdom, og trosforsvarerens jobb er å gjøre ham synlig.

Les også
Trosforsvarets grunnleggende problem
Les også
Utenfor definisjonen av vitenskap
Les også
Kreasjonisme og intelligent design er ikke vitenskap
Les også
Darwin og Skaperen