En misjonærs tilbakeblikk

Misjonærer på hjemmeopphold er – i sitt indre – både hjemme og ute. For tankene kretser ofte om situasjonen der de hadde sin tjeneste. De opplevde ting som de ser tilbake på med stor glede – og de kjenner på en uro.

Glimtet fra 1. Tess i dag handler nettopp om et slikt tilbakeblikk. Paulus, Silas og Timoteus så tilbake både med glede og uro. Nå tar Paulus pennen fatt: «Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn» (1. Tess 1,3).

Det han særlig minnes, er som vakker musikk! Den dominerende treklangen var tro, håp og kjærlighet.

Men ble fortsettelsen en rosenrød skildring av vekkelsen? Nei. Han husket hvilke trosforestillinger og syndige vaner som kunne henge igjen hos de nydøpte. Og han tenkte på forfølgelsen.

Men tross alt: De nye kristne var blitt omvendt.

• Verdisettet hadde endret seg. Nå involverte de seg i menighetsarbeidet – i tro.

• Relasjonene hadde endret seg. De sto sammen med folk de før hadde hatt et ampert forhold til – i kjærlighet.

• Målet for livet hadde endret seg. Under den sporadiske mobbingen i gatene så de framover – med håp.

I striden ble troen og kjærligheten brynje, og håpet deres hjelm (5,8). Ikke alt var perfekt, men Gud hadde begynt en stor og god gjerning.

Det finnes slike lyspunkt også i norsk kristenliv og norsk misjon. Det kan du glede deg over!