Har du noen gang sittet på en stubbe og spikket? Det er lenge siden jeg har gjort det nå, men jeg kan ennå huske følelsen av at pinnen ble glattere og glattere.
På en måte finere. Men samtidig: mindre og mindre. Og om jeg ikke passet på, spikket jeg den helt bort, og satt til slutt igjen med bare flishaugen.
For noen år siden hadde jeg en følelse av at Gud var som den spikkepinnen. Jeg hadde så mange spørsmål, så mange ting jeg ikke forsto, så mange anfektelser og grublerier.
