En av de store tragediene i kristendommen
«Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv …» (2 Pet 1,5). Peter og Jakob ble regnet blant de såkalte søylene i Jerusalem. I dette sitatet er Peter og Jakob samkjørte i beskrivelsen av forholdet mellom tro og livsførsel.
En av de store tragediene i kristendom er at enkelte forfekter en tro uten praktiske konsekvenser. Men det er gjennom levd liv at troen blir bekreftet. Det sier både Peter og Jakob. Likevel er det ikke gjerningene som frelser oss, men nåden – ved troen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik har det vært fra Noahs og Abrahams tid. Den Gud utvelger og viser nåde, må respondere i tro. Deretter følger lydigheten mot troen, ellers vil hjertets tro ikke ha noen praktisk betydning eller forløsning. Troen blir i så fall til et «ufullendt foster». Når fødselen settes i gang er barnet dødt i mors liv. Få ting er så trist som en havarert tro.
Likevel knuser ikke Gud «et knekket siv». Han slukker heller ikke «en rykende veke». Om troen på Gud skulle få seg en knekk er ikke alt håp ute. Nei, muligheten for opprykk ligger like rundt hjørnet.
En prøvet tro er et kostelig produkt, og ikke alle består svømmeprøven på første forsøk. Men som en tålmodig far lar Gud oss stadig bli utfordret. Til slutt flyter vi ikke lenger omkring, men går på vannet med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender – bare vi ikke gir opp!
