«Du er mannen!»

Kong David har blitt ivrig av profeten Natans historie, men lukter ikke lunten. Han har selv vært gjeter med et rettferdig hjerte. Selvsagt skal ikke den rike mannen kunne ta det eneste lammet den fattige har. Den mannen «fortjener å dø!» sier David. Da sier Natan: «Du er mannen!» (2 Sam 12,7)

Helt fra han var gutt har David hatt hjertet på plass. Derfor kunne Samuel salve ham til å bli Israels konge. Men kongen bærer en svakhet i seg. Fra taket på sitt eget palass ser han en kvinne som bader på sitt tak. David har makt, begjær blir handling, og Batseba blir gravid.

Historien videre er nesten som en mafiahistorie. David styrer masse for at Batsebas mann Uria skal komme hjem i hus. Det skal se ut som at Uria er faren til barnet. Når det ikke går, ser David seg nødt til å sørge for at Uria dør på slagmarken.

Natans konklusjon er rett fram og enkel. «Du er mannen!» Denne enkelheten er gjennomgående når Gud konfronterer vår synd. David skriver siden: «Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.» (Salme 51,6)

David syndet innviklet og komplisert. Men i møte med Gud blir det veldig enkelt. Guds Ord og Ånd virker dette. Både Salme 51 og 32 har denne klarheten i seg. David mottar sannhet og nåde. En påfallende kontrast til det delte hjertet hans. Dette er alltid vår redning og vår tilflukt.