Det lille huset i stormen

Vinden tar tak i det lille gamle huset vi bor i. Regnet pisker mot vinduene, og jeg kjenner det rister i veggene. Tanken slår meg: Hvor solid er egentlig dette byggverket? Tåler det stormen? Jeg har ikke tenkt den tanken tidligere når været har vært rolig. Det er først når stormen herjer at jeg setter pris på at huset er bygd på solid grunn. Det er riktignok ikke bygd på fjell, men situasjonen får meg likevel til å tenke på Jesus sine ord om hva man bygger huset (les: livet) sitt på:

«Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» (Matt. 7,24–27).

Vi har alle noe vi bygger livet vårt på. Et utgangspunkt av grunnleggende verdier, som grunnvollen eller grunnmuren til et hus. Noen har tatt et bevisst valg rundt dette, andre har ikke et konkret svar på hva de bygger livet på.

Jesus sammenligner det å følge hans ord med å bygge huset sitt på fjell. Det gir et solid grunnlag for livet, selv når det stormer som verst. Jesus beskriver ganske levende hvordan en storm i livet kan oppleves: «Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset.» Enda verre enn det ruskeværet jeg har rundt huset i skrivende stund.

Kanskje har du opplevd at livet stormer på verste vis. Ulykker, sorg, konflikter, sykdom, ensomhet eller åndskamp er bare noe av det som kan slå mot «huset ditt». Eller kanskje er du som meg, som ikke har opplevd de største stormene, men som frykter at de kan komme. De kommer jo for de fleste av oss, selv om det er noen som får flere av dem enn andre. Jesus vil lære oss at det er noe som tåler all verdens stormer. Noe som holder, selv i døden: Guds Ord, evangeliet om Jesus. I Guds Ord kan vi finne kunnskap, råd, trøst og formaning. Ord som er solide som fjell, men samtidig levende og virkekraftig som en flammende ild.

Huset blir stående i stormen. Ikke fordi huset i seg selv er solid, men fordi fjellet det står på er det.

I Guds Ord blir vi kjent med Jesus. Han beskrives som hjørnesteinen i grunnmuren: Han som alt står og faller på. «Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» (Salme 118,22–23). Bare gjennom Jesus kan du få tilgivelse for syndene og evig liv hos Gud. Huset kan se fint ut uten en solid grunnmur, men det vil falle sammen når vinden herjer.

Før i tiden var husets funksjon å gi tak over hodet og ly for vær og vind. I dagens vestlige kultur har boligene våre blitt mye mer enn det. Huset skal være til pynt, det skal representere estetikk, økonomisk status og kontroll på livet (sistnevnte sett i sammenheng med hvor rent og ryddig du har det). Verken grunnen eller grunnmuren man bygger på er spesielt spennende. Ikke er det det første man legger merke til med et hus heller. Men uten solid grunn å bygge på, vil ikke huset vare.

Det er mye som er iøynefallende og spennende i hverdagslivet her på jorda. Mye vi kan bli lurt til å tro er viktig: materielle ting, karriere, popularitet, lett underholdning. En fasade vi skal opprettholde i møte med andre mennesker, også i kristenlivet. Så glemmer vi hva som må komme først når man skal bygge et hus: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus» (1.Kor. 3,11).

Et hus kan se fantastisk flott ut, men være bygd på ustødig grunn. På samme måte kan et lite, gammelt hus stå stødig i stormen fordi det er bygd på en solid grunn. Hva bygger du livet ditt på?