Det lille huset i stormen

Vinden tar tak i det lille gamle huset vi bor i. Regnet pisker mot vinduene, og jeg kjenner det rister i veggene. Tanken slår meg: Hvor solid er egentlig dette byggverket? Tåler det stormen? Jeg har ikke tenkt den tanken tidligere når været har vært rolig. Det er først når stormen herjer at jeg setter pris på at huset er bygd på solid grunn. Det er riktignok ikke bygd på fjell, men situasjonen får meg likevel til å tenke på Jesus sine ord om hva man bygger huset (les: livet) sitt på:

«Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» (Matt. 7,24–27).

Vi har alle noe vi bygger livet vårt på. Et utgangspunkt av grunnleggende verdier, som grunnvollen eller grunnmuren til et hus. Noen har tatt et bevisst valg rundt dette, andre har ikke et konkret svar på hva de bygger livet på.