Det du ikke fikk til

Det slår meg hvor ofte Paulus nevner at vi er døde som kristne. Det slår meg at han legger mer vekt på det enn vi vanligvis hører i forkynnelsen eller i samtale mellom kristne. Hva kan årsaken være? 

Det ligger dypt i mennesket at vi selv vil ha ære. Gamle Rosenius la sterk vekt på at vi kan dra dette med oss langt inn i kristelighetene. Vi kan ta alt annet kristent alvorlig, men likevel ha problemer med det viktigste. Å ikke forkaste Jesu nåde, slik at vi i praksis akter hans død og oppstandelse «til ingen nytte». (Gal 2,21)

«På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus», skriver Paulus. (Rom 6,11) Og i neste kapittel skriver han: «Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen …» (Rom 7,4)

Dette er faktisk eneste måten å være kristen på. Å være døde sammen med Kristus, og levende sammen med ham. Når skjedde det? For to tusen år siden. Jo da, da du kom til tro, eller vokste opp som kristen, og da du ble døpt. Men da skjedde det for to tusen år siden. For det var Jesus som døde for deg. Du ble bare med på det han gjorde.

Så når elevene spør «hvordan kan jeg få til å leve slik?» så svarer jeg: «Nei, det kan du ikke.» Bare Jesus kunne. (Rom 8,3) Vi kan bare høre det enkle evangeliet enda en gang. Man da skjer det, at du forblir i det som gir ekte og varige frukter.