Å forakte det Gud skapte

Å hate det Gud skapte. Å føle det skapte som fremmed og vondt. Å sabotere, forakte og forbanne det. Det hører til menneskets historie. Det omgir oss, og det er kanskje ikke helt ukjent for vårt hjerte heller.

En tenåring foran speilet kan hate det Gud skapte. Under utmattelse og smerte kan vi føle det skapte fremmed og vondt. I strid med hverandre kan vi forakte Guds skaperverk. Men det stikker dypere.

Det onde kom inn i verden. Det skal ta slutt, men inntil da er mye ødelagt. «Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier», skriver Paulus. (Rom 8) Siden Adam falt, hersker og regjerer synd og død. I tilværelsen og i menneskers hjerte. (Rom 5)