Kan egentlig kristne være i militæret?

Hele kirkehistorien viser oss at pasifisme er et veldig vanskelig spørsmål. Det handler om hvordan kristne i følge Bibelen er kalt til å leve sitt liv i verden.

For som kjent snakker Jesus om å vende det andre kinnet til (Matt 5,39) og priser salige «de som skaper fred» (Matt 5,9). Og i GTs visjon av Messias’ framtidsrike råder bare fred og harmoni (se Jes 2,4 og 11,6-9). Dette er bibelavsnitt som mange kristne teologer og kirkeledere har brukt til å argumentere for pasifisme og ikkevold.

Samtidig med alt dette, leser vi at Kornelius fortsatte som romersk offiser selv om han ble kristen (Apg 10,48). Og det samme gjaldt guvernøren på Kypros, Sergius Paulus, som var makthaver for en okkupasjonsmakt (Apg 13,4-12). Også Døperen Johannes formante soldater til å nøye seg med sin lønn og ikke misbruke makten sin, men han sa ikke et ord om at de skulle slutte med å være soldater (Luk 3,14). Fra GT har vi flere eksempler på at Guds menn (og kvinner) utøvde vold i krig og selvforsvar uten at det sies at dette var ondt i Guds øyne.