Takk og bønn

Paulus hadde et rikt bønneliv. Ofte nevnte han takkeemnene aller først. Der var så mye å takke for! «Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere», skriver han til filipperne (Fil 1,3).

Ikke minst husket han den aller første tiden: Lydhørheten blant de jødiske kvinnene. Dåpshandlinger i elva ved bønnestedet. Under og tegn som stadfestet budskapet om Jesus! Aha-opplevelser både blant jøder og grekere.

Da kristenflokken etter hvert ble organisert, vokste de i modenhet. Det hadde han skjønt. Tilsynsmennene og menighetstjenerne fungerte som gode støtter for de nyfrelste (vers 1).