Andakt
OPPDRAGELSE: Gud straffer oss ikke på grunn av våre gamle synder, men oppdrar oss i rettferdighet, barmhjertighet og sannhet, skriver Terje T. Konradsen.
Jarl Fr. Erichsen / NTB
Straff eller oppdragelse?
Vi som har søkt tilflukt hos Gud frykter ikke dommen. Gud har blitt vår Far og vi har allerede fått sønnekår i en himmelsk familie. Selv om vi visselig har syndet er vi likevel trygge og rolige innfor døden og evigheten. Guds kjærlighet i Kristus Jesus har gjennomtrengt våre urolige hjerter, og vår gudsfrykt er en symbiose av reflektert kjærlighet og respekt.
Jesus dro opp til sin far – og vår far – for å forberede et sted for oss i sin himmelske bolig: «I min fars hus er det mange rom» sier han (Joh 14,2). Når alle rom er ferdige, kommer Jesus tilbake for å ta oss til seg slik at vi kan være der han er. «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!» (Joh 14,1).
Vår himmelske Far irettesetter og oppdrar sine barn. Begrunnelsen er hans kjærlighet og hans ønske om å gi oss del i sin hellighet. Vi må derfor ikke miste motet når livet og omstendighetene går imot våre forventninger om medvind og komfort.
