«Gled dere over Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Ta del i hennes glede, alle dere som sørger over henne!» (Jesaja 66:10)
Gud beskriver Jerusalem som en mor. Folket sørget ikke over en død mor. Jerusalem var levende, men ødelagt. Murene var brutt ned. Hva var folket uten denne byen rundt seg?
Folket elsket Jerusalem, men sørget over henne. Byen var uten trygghet og overflod. Derfor er det så sterkt å lese at profeten ber dem glede seg med henne. Kan folket glede seg i en ødelagt by?
