Jeg sitter å skriver og skuer utover et fredfullt landskap. 24. februar i år angrep Russland Ukraina. Det som de færreste regnet med skulle skje, skjedde.
Krig er trist, uendelig trist og meningsløst. Det er vanskelig å være skikkelig glad når jeg vet at krigen raser ikke langt unna oss. Mange av oss har venner der og det er grusomt å tenke på alle de uskyldige som lider og ikke minst alle livene som går tapt.
Oppi alt har det vært oppmuntrende å se folk giverglede til det ukrainske folket. Jeg har til og med en venn som drar inn med en buss full av nødvendige matvarer og så tar han flyktninger med seg på veien ut.
