Nær

«Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd.» Efeserne 2:17–18

Å være langt borte fra Gud er ufred, sier egentlig Paulus. Nær er fred. Nær er adgang til Far.

Mødre og fedre er ikke alltid nær. I Norge er vi stolte av få ord, og landskap med store rom. Vi lager vakre filmer om det. Men for et barn og en tenåring var det ikke alltid nok. Det preger vår tro på Gud.

Det blyge og tause er vakkert nok, men taler ikke sant om Gud. Selve formidlingen av en nær Gud kan glippe. Fra generasjon til generasjon gir vi videre avstand.

Jesus er større. Også det nære og ekte preger vår kultur. Mye på grunn av kristen tro. Men avstanden er der. Vi trenger å høre evangeliet Jesus forkynte, om fred. En rungende fred som betyr nær.

Avstanden stikker dypere enn vår kultur. Bibelen sier det gjelder vår synd. Det er den som hindrer oss i å komme nær Gud. Jesus forkynte ikke bare fred, men ga seg selv til å dø på et kors.

Adgangen til Far bygger ikke på følelser, men på hva som allerede har skjedd for to tusen år siden. Det er fred og nærhet som kan leves. Det gis til den som tror.