Nådens olje
I dag og i morgen vil jeg trekke fram to utdrag fra John Bunyans bok «Pilgrims vandring». Utdrag som jeg tror stadig er like aktuelle. I begge tilfeller er Kristen på besøk hos Tolken som lærer ham viktige ting på en billedlig måte.
«Tolken tok Kristen i hånden og førte ham inn i et rom der det brant heftig i peisen midt på veggen. Det sto en mann der og kastet bøtte etter bøtte med vann på flammene for å slukke dem. ‹Hva betyr dette›, spurte Kristen. Tolken svarte: ‹Denne ilden er det nådeverket som er tent i hjertet. Mannen som kaster på vann for å slukke flammene, er djevelen. Men enda så mye vann han har på bålet, ser du at flammene bare vokser seg høyere og hetere. Jeg skal vise deg hvorfor.›
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tolken tok Kristen med seg bak veggen, til den andre siden av peisen. Der sto en mann med en oljekanne i hånden, og det rant en jevn og stille strøm av olje fra kanna hans og inn i bålet.
‹Hva betyr dette?› spurte Kristen nok en gang. Tolken svarte: ‹Dette er Kristus som ved sin nådes olje holder ved like det verket som er påbegynt i hjertet. Takket være denne nåden viser det seg at hjertene til Hans folk kan forbli til Hans ære, på tross av djevelen kan utrette. For den som blir fristet, er det vanskelig å forstå hvordan dette nådeverket i sjelen kan fortsette, derfor viste jeg deg mannen med oljekannen.›»
«Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» (2. Kor. 12,9)
