GLEDE: Filipperbrevet er gledens brev. Både substantivet «glede» og verbet «å glede seg» dukker stadig opp, skriver Egil Sjaastad her. Foto: Adobe Stock

Mye å være glad for

Filipperbrevet er gledens brev. Både substantivet «glede» og verbet «å glede seg» dukker stadig opp. Han som skrev brevet, var fengslet og ventet på en avgjørelse. Hvorfor er han så glad?

Her er to av grunnene:

• De kristne i Filippi. De sto sammen med ham (1,4). Han merket en vokster i dømmekraft og kjærlighet hos dem (1,9–11).

• De kristne i Roma. De våget å vitne om Jesus i sine miljøer – selv om lederen deres var fengslet (1,14).

Spontant skriver han: « … så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!» (2,17–18). «Det bob-, bob-, bob-, bobler inni meg.»

Men hvordan er det mulig?

Det finnes én, og bare én, forklaring: Gleden er gleden i Herren! «Gled dere i Herren alltid!» (4,4)

Herren, det er seierherren i himmelen. Der ble han plassert etter å ha fullført det vi ikke maktet. Han gjorde det for oss: Beseiret den siste fienden. Kledde oss i sin egen rettferdighet. Det er Han som er min Herre. «Han har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske» (katekismen).

Han der oppe er vår trøst, vår frimodighet, vårt håp og vår glede – midt i en turbulent verden. Til ham får du komme med alle dine bekymringer (4,6)

Ha en glad dag!