Gud rekker ut sin frelsende hånd. Han tilgir og «lar sin vrede fare for alle som gjør bot». Foto: Adobe Stock

Mikas største glede

Mikas bok avslutter med en glad tilbedelse. Se her:

«Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet. Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med ed lovte våre fedre i de tidligste dager» (Mi 7,18–20).

Mika hadde vært tro mot det kallet han fikk som ung: Å forkynne Guds dom over alle som tråkket på hans bud. Ja, Han hadde vært så konkret at falske profeter sa: «Ikke prek slik!» (2,6)

Men Mika visste at dommens Gud også er frelsens Gud. Når folk bøyer seg og lar Gud være Gud, overøses de av den gleden vi nettopp leste: Gud rekker ut sin frelsende hånd. Han tilgir og «lar sin vrede fare for alle som gjør bot».

Gud er en Gud som forbarmer seg over syndere. Det gjør han på grunnlag av ham som «døde for våre synder etter skriftene» (1 Kor 15,3). Der lå Mikas store glede. Der ligger også din glede.