HÅP: Det kristne håpet har ett hovedmål: Oppstandelsen, skriver Egil Sjaastad her. Illustrasjonsfoto. Foto: Adobe Stock

Liv eller død?

Døden er vår siste fiende, sier Paulus (1Kor 15,26). Noen dødsromantikk kjenner han ikke. Døden er «syndens sold». Vi lever i syndens og dødens verden.

Men her i fengslet i Roma skriver apostelen likevel noe som virkelig ga leserne i Filippi noe å tenke på. Han ønsker at utgangen av saken hans må bli til ære for Gud – enten han må dø eller får leve (Fil 1,20)! Så kommer han med noen (for oss) kjente ord som filipperne kanskje ikke hadde hørt før. «For meg er livet Kristus og døden en vinning» (vers 21).

Til slutt drøfter han de to alternativene. Liv eller død? Hva er best?

Han ser faktisk fram til å få flytte og «være med Kristus»! På tross av at kroppen legges i grav, innebærer altså en kristens død noe stort: Å få gå inn til en salig hvile hos Herren. Men, skrev Paulus, Gud hadde ennå noen oppgaver for ham! Han regnet med å få leve, til gagn for andre – ennå en tid.

Det kristne håpet har ett hovedmål: Oppstandelsen. Alle skal oppstå på den store «påskedagen» når Jesus kommer (3,21). Men de som dør i troen før den dagen, vil oppleve en salig «mellomtilstand» (1,23). De har del i et liv som aldri skal dø, selv om kroppen dør. For den siste fienden er beseiret! Og da er døden en vinning.

Hvilken trøst!