LØFTER: «Som på Bibelens tid ser Gud etter mennesker som våger å tro på hans løfter og vente på oppfyllelsen av dem», skriver Terje T. Konradsen.

Hvem er din gud?

«Aldri har noen hørt eller lyttet til, aldri har noe øye sett noen annen gud enn deg som kan gjøre slikt for dem som venter på ham» (Jes 64,3).

Det er oppsiktsvekkende hvor liten forventning mange kristne har til sin Gud. Forventningen synes å begrense seg til egne og andres prestasjoner og innsats.

I verste fall er Gud redusert til en nyttig, religiøs illusjon eller til et kirkebygg hvor vi kan tenne et lys på en sorgtung dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den egentlige trøsten finner man hos hverandre, ikke hos en usynlig Gud. Mange stoler mer på mennesker som de kan se, ta og føle på, enn de tror på en fraværende Gud.

Jesaja kjempet med lignende utfordringer blant sine frafalne medborgere. Israelittene hadde mistet troens innhold selv om de fortsatt hold fast ved religiøse aktiviteter og symboler.

Gud hadde likevel ikke forlatt dem. Han ville vekke dem gjennom krevende omstendigheter – påkjenninger fra krig, nød og trengsel de ikke selv hadde kontroll over.

Årsaken til problemene lå likevel ikke i omstendighetene, men i deres tapte gudsforhold.

Som på Bibelens tid ser Gud etter mennesker som våger å tro på hans løfter og vente på oppfyllelsen av dem.

Uten gudsfrykt vil troen bli overfladisk, men gudsfrykt og tro på Gud har alltid løst mennesker ut og latt dem få se hans frelse.