Hold ut!

«Herre, jeg løfter min sjel til deg.» (Salme 25,1)

Jesus forklarte disiplene at bønn ikke krever bruk av mange ord. Gud vet allerede hva vi trenger. Selv om vi ofte føler behov for å utdype våre følelser for bedre å forstå oss selv, kan det være mer nyttig å bli opptatt av hvem Gud er – hans allmakt og karakter. Det gir større kraft å løfte vår sjel til Herren enn å beskrive vår egen hjelpeløshet.

Nøden og trengslene i denne verden er en stor byrde for vår sjel. Sjelen mottar inntrykk både fra den synlige og den usynlige verden. Vi lengter derfor etter forløsning og frigjøring for vår sjel. Paulus skriver til Efeserbrevet: «Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.» (Efes 4,23–24)

Noen lever tilsynelatende ukompliserte, verdslige liv, og til tider kan vi kanskje misunne dem litt? I stedet for å ta opp kampen mot det onde, fokuserer noen på det som er til fordel for dem selv. De har riktignok glemt Gud, men så lenge den materielle velstanden vedvarer og helsa holder, virker det som om de har lite å bekymre seg for. Hvorfor skal da den troende måtte kjempe så mye med seg selv?

Svaret ligger i at vi er av dem som har tatt opp kampen og lever for det riket som skal komme. Det får koste hva det vil, for vi har allerede smakt fruktene. Ingenting kan nemlig måle seg med det Gud har forberedt for den som tror.