Ruth Eek forteller i boka «Foldede hender», utgitt på Lunde forlag:
«Jeg var 24 år, var gift og hadde en liten datter på to år. Mannen min var gått til et møte i forsamlingen der vi begge hørte hjemme. I musikklaget hadde jeg vært med siden jeg var seks år, for jeg har alltid vært glad i å synge og spille. Nå var tjue menn og kvinner med.
Denne kvelden var jeg hjemme alene med datteren min, og alt ble så svart for meg. Jeg syntes ikke jeg holdt mål som menneske, ikke som kone for mannen min, jeg syntes jeg var en mislykket mor, enda jeg alltid har vært glad i mennesker.
