Guds omsorg for Rut midt i krisene
Ruts bok forteller at No’omi nærmest frasa seg navnet sitt. «Kall meg Mara, for den allmektige har gjort livet bittert for meg», sa hun (1,20). Men hennes bitterhet hadde ikke ført til at hun vendte Gud ryggen.
Hun registrerte Guds omsorg midt i krisene og kunne bruke sterke ord om Guds godhet. Denne gudstroen hennes hadde gjort inntrykk på svigerdatteren Rut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I går leste vi om Ruts møte med storbonden Boas, en slektning av No’omi. Boas levde med Gud og ble selv en Guds gave til de to enkene.
Som No’omi lot også han dagliglivet preges av gudstroen. Han pleide for eksempel å hilse arbeidsfolket med et «Herren være med dere!» (2,4)!
Da Rut kom hjem, fortalte hun No’omi om dagens gleder: «Den mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.» Da sa No’omi: «Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller fra de døde! … Den mannen er en nær slektning av oss, han er en av våre løsere» (2,19–20).
No’omi så Guds finger i alt som skjedde med dem. Hun holdt fast på Guds godhet gjennom alt.
Guds underlige ledelse er preget av hans miskunnhet. Det lærte Rut, og det kan Ruts bok lære oss. Aller sterkest ser vi Guds omsorg gjennom ham som ble født i Ruts slekt, Jesus. Under hans vinger får vi søke ly.
