Gud hører bønn uten følelser

I går dro jeg på bønnemøte i det flotte bønnekapellet vår. Det var en tidlig, kald mandagsmorgen, og hadde det ikke vært for kona, tviler jeg på at jeg hadde gått. For å være ærlig hadde jeg ikke så lyst å være der, følelsene hang overhodet ikke med. Det ble bønn uten følelser, i alle fall i begynnelsen.

Heldigvis bad vi for det meste faste bønner ut fra et bønnehefte. Jeg forsøkte å henge med så godt jeg kunne og overlot til de andre å be. Det var ikke så enkelt. Men etter hvert fant jeg hvile i ordene, og da våknet både «hjerte» og følelser.

Bibelteksten som ble lest ga meg mye. Det ble et godt bønnemøte som ble avsluttet med at vi bad velsignelsen over hverandre. Jeg er glad jeg gikk på bønnemøtet. Det var med å sette en god tone for dagen.