SKYLD: Jesus bar ikke bare sin egen lidelse og død. Men din og min skyld og urett, og hele verdens, skriver Sverre H. Skilbreid.

Ekte

Smerten er ekte hvis evangeliet ikke lyder i hjertet. Når vi forsøker å være kristne uten. Når vi ikke egentlig ser det Jesus gjorde ferdig.

Da Jesus døde på korset, ble det mørkt midt på dagen, står det. Jorden skalv og døde kom ut av gravene. Forhenget inn til det aller helligste i Tempelet revnet fra øverst til nederst. (Matt 27) Det var enorme krefter på gang. Det vi ikke kunne gjøre. Jesus bar ikke bare sin egen lidelse og død. Men din og min skyld og urett, og hele verdens.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å ta imot dette koster noe. Å bli kristen er å dø, sier Bibelen. Ikke å dø fysisk, men fra eget strev. Vår egen styrke og stolthet, vår egen rettferdighet. Det Bibelen kaller kjøttet.

Kjøttet vil alt annet enn å dø. Både som predikanter og tilhørere kan vi inngå en uhellig allianse. Det er så mye lettere å appellere til hva vi selv får til. Det kan se både fromt og imponerende ut. Men der finnes det ingen sann hvile, ingen solid glede, og ingen varig frukt.

Smerten er ekte. Den er kanskje også viktig? I vekkelsestider var det praksis å lede mennesker dit. I kjærlighet å gjøre rent bord når det gjaldt vår egen urettferdighet. Men så alltid og uten forbehold å lede til det lysende korset.