HERRE OG DRENG: Kjøpmannen Vasilij Andréitsj Brekunóf drar ut på en sledetur sammen med tjeneren sin Nikita og kommer ut i et forrykende snøvær, skriver Håkon C. Hartvedt. Foto: Adobe Stock

Det viktigste

I Leo Tolstoj sin fortelling «Herre og dreng» møter vi kjøpmannen Vasilij Andréitsj Brekunóf som drar ut på en sledetur sammen med tjeneren sin Nikita, en desemberettermiddag i svært dårlig vær. Målet er å få kjøpt et stykke skog før andre interessenter får nyss om det.

Men et forrykende snøvær, og den økende vinden, ødelegger sikten og de kjører seg vill gang på gang. Men grådigheten etter å gjøre en god handel driver Vasilij videre, og tjeneren Nikita har ikke noe han skal ha sagt, selv om han synes det er for risikabelt å fortsette.

Og da går det som det måtte gå. Hesten blir skilt fra sleden, og Vasilij skjønner at han kommer til å møte sin død i isødet. Da kommer livet i revy, og han bekjenner: «Jeg kjente ikke de virkelige verdier, men nå gjør jeg det.

En stemme ber ham om å legge seg over Nikita, så ikke han skal fryse i hjel, og den samme stemmen kaller på ham til frelse. Og før han dør roper han til sin frelser: «Jeg kommer! Jeg kommer!»

Ved middagstid neste dag finner noen bønder den nedsnødde sleden. Vasilij er død, men Nikita har overlevd.

Kanskje er du som leser dette en som hele ditt liv har satset på verdier som er ingenting verdt når vi skal forlate dette livet. Det er ikke for seint å angre. Men utsett det ikke. Kom i dag!