LEVENDE VANN: Det kan komme tider da vi periodevis ikke orker å lese eller be. Men Jesus er der også da med det levende vannet, skriver Håkon C. Hartvedt om her. Foto: Adobe Stock

Det levende vannet

Noen gartner er jeg langt ifra, men jeg har nok erfart at dette med vanning ikke er bare, bare. Noen, som lobeliaene, ser ut til å kunne drikke og drikke, og på sterke solskinnsdager med de gjerne vannes to ganger. Kommer det derimot en lang regnperiode, sliter Hortensiaene. De må ikke bli stående i vann for lenge.

Da begynner kronbladene til blomstene raskt å bli brune. Likevel skal de vannes skikkelig når du først vanner dem. Da skal de gjennomstrømmes og gjerne bli stående i litt vann en tid etterpå, slik at de suger til seg vann nedenfra. Slik ser det i alle fall ut for meg.

Å trekke dette fram i en andakt har jeg et todelt formål med. For det første trenger vi alle å drikke av Det levende vannet. Vi blir frelst ved å ta imot dette vannet. Jesus sier til kvinnen ved Sykars brønn. «Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i Ham en kilde som veller fram til evig liv.» Johs 4,14.

Dette er viktig og godt å gjøre daglig. Men det er ikke våre gjerninger som frelser oss. Det kan komme tider da vi periodevis ikke orker å lese eller be. Men Jesus er der også da med det levende vannet. Han tar deg opp på sitt fang og løfter koppen mot din munn, til du igjen kan styrke deg selv gjennom Ordet og bønnen.