Arme

«Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet!» (Jes 54:12)

Dette er en gammel oversettelse, det er av og til mer kraft i dem. Arme betyr fattig. «Bortrevet av storm», «ingen trøst har funnet». Som at noe var festet til en fjelltopp eller ute ved havet. Det står ikke mye igjen, bare boltene i fjellet kanskje. Ingen trøst, bare vind.

Det ligger i historien at Gud snakker til et folk og en by som selv er årsak til sin ulykke. Folket var troløst og holdt seg ikke til Gud. De ville stole på dårlige allianser og andre makter. De ble advart, men hørte ikke. Så ble de bortført av en fremmed makt.

Når vi sitter med konsekvensene av våre egne valg, kjennes det enda mer trøstesløst. Det er den doble smerten av egen skyld og egen konsekvens.

Likevel. Det er inn i denne situasjonen at Jesaja skriver de kjente kapitlene fra 40 og utover. Her finner vi noen av de sterkeste uttrykkene i hele Bibelen for Jesu evangelium.

Kontrasten til «bortrevet» og «ingen trøst» er overveldende stor. Dette er Guds nåde! Han nøyer seg ikke bare med å bygge opp igjen. Nei: «Murtindene gjør jeg av rubiner, portene dine av krystaller og hele ringmuren av kostbare steiner.» (Jes 54:12)