Charlottes slektning ble drept i Auschwitz – nå har han fått egen snublestein
I Oslo er det snart satt ned snublesteiner for alle de norske jødene som ble drept under krigen.
En inngravert messingplate skal støpes ned i asfalten utenfor Arups gate 3 i Oslo. En maskin skjærer et hull i fortauet og lyden får flere forbipasserende til å snu seg.
En firkantet snublestein plasseres i hullet og bankes på plass.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter noen minutter slipes resterende sement av overflaten av messingplaten og innskriften kommer til syne:
«Her bodde Jakob Eiris. Fødselsår 1920, deportert 1942 Auschwitz. Drept 11.1.1943».
Det er stille i noen minutter.
Jakobs stein er én av over 600 snublesteiner plassert i Oslo av Jødisk Museum. Hver stein representerer et individ som ble drept under Andre verdenskrig.
En ung jente legger ned en rose på steinen.
Hun heter Charlotte Skramstad og har kjørt fra Viken tidlig om morgenen for å være tilstede da Jakobs snublestein skal settes ned.
De er i slekt.
– Han var min oldefars lillebror, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
27-åringen har prøvd å finne informasjon om Jakobs liv før han ble drept 22 år gammel, men det har ikke vært så mye å finne.
– Men jeg har noen bilder av hans søster Sonja, sier hun.
Måtte dra
Sonjas snublestein ble lagt ned i 2020 og da var Skramstad også tilstede.
– Jeg har drevet med slektsforskning ved siden av historie-studiene mine. I 2017 oppdaget jeg at oldefar var én av syv søsken og da lærte jeg for første gang om de to yngstes skjebne, sier hun.
Det var litt tilfeldig at hun fikk vite om nedsettelsen av snublesteinene.
– Jeg så et arrangement på Facebook i fjor og klikket meg inn. Da oppdaget jeg at det var min slektnings stein. Da måtte jeg dra, sier hun.
Rømte fra fengsel
Skramstads oldefar kom fra en jødisk familie og ble i likhet med alle jødiske menn i Norge arrestert i 1942. Da han skulle overføres til et annet fengsel, klarte han å rømme.
– Farmor og oldemor hadde alt dratt til Sverige, og han klarte å komme seg over en måned etterpå, sier Skramstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun visste ikke at flere i familien var blitt deportert før for fire år siden.
– Dette ble snakket veldig lite om. Da jeg fant ut at oldefar hadde hatt mange søsken skjønte jeg at de to yngste var blitt deportert og drept, sier hun.
– Et slag i magen
Oppdagelsen føltes som et hardt slag i magen.
– Det var sjokkerende og emosjonelt. Det er litt vanskelig å sette ord på egentlig, sier Skramstad.
Hun synes det er fint at snublesteinene får oppmerksomhet.
– De forteller historien om det som har skjedd. Det er så viktig.
Snublestein for alle ofre
Jakobs stein er ikke den eneste som skal settes ned denne dagen. Gruppen beveger seg snart videre til neste adresse, og asfalten kuttes opp for å gjøre plass til neste stein.
– Mitt håp er at vi i løpet av neste år har lagt ned en snublestein for alle jødiske ofre for Holocaust i Norge, sier Dag Kopperud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han har ledet snublestein-prosjektet for Jødisk Museum siden 2016. Norge blir trolig det eneste landet i verden som kan legge ned en snublestein for alle jødiske ofre.
– I land som Nederland, Tyskland, Ungarn og Romania er det så vanvittig mange ofre at de aldri vil klare å legge ned et stein for alle, sier Kopperud.
Om Snublesteiner
* I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang prosjektet «Stolpersteine» (snublesteiner) i Tyskland.
* Steinene er ment som minnesmerker, men er også å betrakte som kunst i det offentlige rom. Prinsippet er at en stein (10x10 cm) med minneplate i messing støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept.
* Den forbipasserende som oppdager steinene blir bevisst på at Holocaust også fant sted akkurat der de befinner seg – i sitt eget nabolag.
* Siden starten har prosjektet også blitt overført andre land enn Tyskland. Per desember 2019 er det lagt ned over 75 000 steiner i over 20 land i Europa.
* Jødisk Museum i Oslo har brakt prosjektet til Norge, og har, sammen med Jødisk Museum Trondheim, regi- og koordineringsansvaret for nedleggelsen av snublesteiner for jøder deportert fra Norge og drept i nazistenes utryddelsesleirer.
* Siden 2010 er det, medregnet steinene som blir lagt i 2020, blitt lagt ned 670 snublesteiner i Norge. Fra Tromsø i nord, til Larvik og Halden i sør.
* Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.
Kilde: Snublestein.no
Har ingen grav
– Hvorfor er snublesteinene så viktige?
– Dette er mennesker som ikke har noen grav. Mange har ingen etterkommere og forsvinner ut av bevisstheten. Dette er et prosjekt som minner oss på at Holocaust skjedde her, sier Kopperud.
Han står ved Grønlandsleiret 20 i Oslo, der familien Moritz bodde da de ble deportert.
Fire nye snublesteiner støpes ned i asfalten, alle med samme etternavn.
Gikk til grunne
Kopperud holder opp et ark og leser for de fremmøtte hva som skjedde med Rakel, Sara, Ester og Ben Moritz:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– De tre kvinnene i familien ble myrdet i gasskammer 1. desember 1942. Ben ble tatt ut til slavearbeid og sendt til Golleschau, en satellittleir til Auschwitz. Her gikk Ben Moritz til grunne 13. januar 1943. Dagen etter ble broren Aksel registrert omkommet i samme leir, sier Kopperud og trekker pusten:
– Det er ingen igjen og ingen etterkommere etter denne familien.
– Blitt verre
Selv om han har satt ned utallige snublesteiner i Oslo går historiene fortsatt inn på ham.
– Jeg synes egentlig det bare har blitt verre med årene. Du lever med disse uhyrlighetene innpå deg hele tiden. En skulle tro at på et tidspunkt så går det på autopilot, men det er ikke sånn. Jeg blir daglig minnet på hvor grusom mennesker kan være mot hverandre, sier Kopperud.
– Veldig rørende
En av dem som legger ned roser ved snublesteinene til familien Moritz er Israels Ambassadør, Alon Roth.
Han står i solsteken i svart dress og ser ned på de fire navnene.
– Hvordan føles det å være her i dag?
– Veldig rørende. Det er et viktig prosjekt for å minnes ofrene. Minnene om dem som døde begynner å falme nå fordi det er så få overlevende etter Holocaust igjen i dag, sier han.
Sendt i døden
Roth sier Holocaust lærer menneskeheten hva som kan skje når medmenneskelighet forsvinner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Medmenneskelighet og menneskeverd fantes ikke på denne tiden. Tenk at en familie på fire kan bli sendt i døden helt uten grunn og uten å ha gjort noe galt. Det skjedde med millioner av familier.
Økende antisemittisme
Ambassadøren sier han er bekymret for den økende antisemittismen overalt i verden.
– Både for den gamle antisemittismen som handler om det jødiske folk, men også den nye som handler om den jødiske staten. Vi ser tegn på det overalt, ingen land er unntatt, sier Roth og legger til:
– Folk må minnes det som skjedde slik vi gjør i dag, men også prøve å bekjempe antisemittismen med reelle tiltak mot dem som står bak.
Pris å betale
– Hvilke type tiltak da?
– Det er det opp til hvert enkelt land å bestemme, men jeg mener at de som står bak antisemittisme bør kjenne at verken befolkningen eller staten aksepterer det og at det er en pris å betale i hvert demokrati, sier han.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland er også tilstede på markeringen.
– Her bodde det en hel familie som ble revet bort. Det er veldig tungt, sier hun.
Statsråden er i likhet med Roth bekymret for antisemittisme.
– Spredningen av antisemittiske holdninger skremmer og bekymrer meg, ikke minst på sosiale medier verden over. Det minner oss på hvor viktig det er at verdier som toleranse og respekt for ulikheter ikke kan tas for gitt. Det må vi arbeide for hver dag.
Ferdig neste år
Denne uken settes det ned snublesteiner på totalt 25 adresser i Oslo. Prosjektleder Dag Kopperud tror de vil være ferdig å sette ned snublesteiner en gang neste år, tolv år etter at prosjektet begynte.
Han sier de er avhengige av tips fra lokalbefolkningen for å vedlikeholde alle.
– Noen steder er det ildsjeler og naboer som passer på, men man kan ikke regne med det overalt. Ukentlig kommer det inn skaderapporter om riper i steinene fra snøplogen eller noen som ikke har blitt pusset. Det er veldig viktig for oss at folk melder inn, sier han.
Gruppen beveger seg videre til neste adresse. De fire snublesteinene til familien Moritz blir liggende igjen alene.
«Drept Auschwitz» står det på hver av dem.
Men ikke lenger glemt.
