Er man lovisk om man er lydig?

Sverre Bøe var bare syv år gammel da teologen våknet i ham – fordi han mente en kamerat misbrukte evangeliet.

Professoren i nytestamentet (NT) ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole opplever at spørsmålet om loviskhet og lydighet er en gjenganger i menighet og trosliv.

Ikke bare dukker temaet opp i møte med studenter og kolleger, men også når han forkynner, noe han stadig gjør.

Sverres gamle ego

Bøe understreker at nåden ikke har noen vilkår knyttet til seg. Avlat bidrar verken fra eller til. Samtidig lever Sverres gamle ego parallelt med det nye livet, og en kristen er en omvandrende borgerkrig. Sverres gamle ego vil bare høre om frihet og nåde, og da blir det et spørsmål om frihet til å synde i stedet for frihet fra syndens slaveri.

Overalt i NT finner han henvisninger til spørsmålet om lov og lydighet, ikke minst hos Johannes, som Bøe har befattet seg adskillig med.

Ensidig forkynnelse

– Vi kjenner oss igjen, i Bibelen og i hele den kristne kirkes historie, i spørsmålet om synd, nåde, loviskhet og lydighet, selv om utslagene svarer til en skiftende samtid.

– Sånn sett er det ikke noe nytt under solen?

– Det kan hende at vi i vår tid har fått lov til å høre en så ensidig nådeforkynnelse at Herrens egne bud oppleves som fremmede og loviske, antyder han.

– Men kan vi i det hele tatt tenke den tanken at Jesus og Paulus var loviske?

– Begge forkynte loven til de kristne, konkret og med tyngde. Men løsrevet kan også bibelsitater misbrukes lovisk.

Løsrevet fra evangeliet

– På hvilken måte?

– Det skjer hvis lovens ord forkynnes løsrevet fra evangeliet og den kristnes status under nåden. Og det kan skje fortere enn vi tenker, i verste fall også i min egen forkynnelse.

– Kan du definere hva det er å være lovisk?

– Det er ideen om at jeg skal imponere eller sjarmere Gud med egenprodusert rettferdighet, sier Bøe, som avslører at han ble ledet inn på selve sine faglige løpebane i svært ung alder, takket være en nær venns lemfeldige omgang med nåden. Dette skjedde i Japan hvor Sverre vokste opp som misjonærbarn og bodde på internat.

Misbruk av evangeliet

– Jeg ble teolog 7 år gammel da en kamerat stormet inn i matsalen på og sa at «Du får en million hvis jeg får sitte på plassen din».

Unge Bøe aksepterte tilbudet på stedet og hadde nok matvett til å be om å få millionen overlevert.

– Det får du ikke, sa kameraten.

– Da lyver du, repliserte Sverre.

– Det gjør ikke noe at jeg lyver, for Jesus tilgir meg likevel, svarte kompisen.

– Dette er det motsatte av loviskhet. Det er misbruk av evangeliet, sier voksenutgaven av Bøe som innser at hendelsen vekket teologen i ham.

– Jeg protesterte der og da mot en lettvint evangeliebruk, sier han og forteller at han talt over dette mange ganger siden.

Bud og kjærlighet

For ham ligger utfordringen i å tvinge ordene bud og kjærlighet sammen, slik de står i Johannesevangeliet,

– De henger sammen i søndagens tekst. Det handler om kjærligheten til Gud og til hverandre som kristne, om simpelthen å holde hans bud. Dette er et hovedpoeng både i kapittel 14 og 15. Det samme gjelder i Johannes´ første brev.

– Blir du selv kalt lovisk når du forkynner om lydighet?

– Ja, det kan vel skje, mer og mindre indirekte og mer og mindre høflig. Protesterer de mot meg, må jeg jo ettertenke det, men protesterer de egentlig mot bibelteksten, kan jeg ikke trekke noe tilbake.

Bibelen i offside

Bøe kommer inn på historien om fariseeren og tolleren i templet som han synes er høyst relevant.

– Mange ønsker seg en tredje spennende variant av denne fortellingen. Der sier tolleren at «Jeg takker deg, Gud, for at jeg ikke er en fariseer». Det er vår samtid. Vi innbiller oss at vi skjærer klar hvis vi ikke utgir oss for å være bedre enn andre. Jeg vet at jeg er en drittsekk, men hvis Gud aksepterer det, skal ingen andre komme og fortelle meg det. Da setter man alle bibelske formaninger i offside, mener Bøe som forteller at det er en og annen i stolradene som kvikner til når han tar en glose fra fotballens verden og smetter den inn i en preken om synd og nåde, lov og evangelium.

Han tror mennesker i vårt tid vegrer seg mot å bli sett på som oppussingsobjekter.

– Men det er vi?

– Bibelen forventer forvandling. Vi finner mange bibelord som sier det.

– Vil det si at lydighet ikke er loviskhet, men en vei til en slik forvandling?

- Bibelen bruker både Lovens og evangeliets ord til å forklare rett forvandling. Vi skal både frykte og elske og lyde Gud. Forvandling medfører kamp. Samtidig er det Guds nåde som oppdrar oss (Tit 2,11-12). Slik oppleves livet som en kristen som en pendler mellom Guds Lov og Guds evangelium.