Grekeres krisehavn – og snart syreres?

Den gresk-ortodokse kirken i Oslo er blitt et europeisk krisebarometer på norsk jord. I høst fyller menigheten 50 år, og den vokser stadig.

På 6-7 år har den lille menigheten i Thor Olsens gate på Hammersborg i Oslo vokst sterkt. Den katolske kirke, som holder hus i nabokvartalet, har fått masse oppmerksomhet – på godt og vondt – grunnet sin vekst de siste åra. I Evangelismos tis Theotokou, Maria Bebudelses-menighet, har det hele foregått i det stille.

Ikke desto mindre har de masse å henge fingrene i. Hos katolikkene har filippinere og polakker i stor grad stått for det stigende antallet medlemmer. Trange tider i Polen har ført særlig håndtverkere til Norge.

Fra kriseherjede Hellas har det de siste åra kommet mange grekere på jobbjakt. De er ofte høyt utdannede personer.

Sterk stigning

Her til lands er det ett sted styrken i Hellas-krisen tydelig kan måles: I kjelleren i den gresk-ortodokse kirken.

Siden 2008 er antallet grekere i Norge fra 636 til over 2100 ved årsskiftet. Sannsynligvis er tallet nå enda høyere.

– Jeg regner med at det er cirka 2500 grekere i Norge i øyeblikket, sier Kiriaki Papadopoulou Samuelsen. Hun har bodd i Norge i 38 år og er menighetsrådsleder og administrativ leder i Maria Bebudelses-menighet, begge deler på frivillig basis.

Menigheten ble dannet i 1965. I 1987 overtok de kirkebygget de nå har fra Den nye Apostoliske kirke – til den nette sum av kroner 1,-.

Bygningen er fra 1883 og er gradvis omformet til en ortodoks kirke, med materialer som passer arkitekturen. Den mest iøynefallende endringen er bildeveggen foran alteret, den såkalte ikonostasen, som er typisk for ortodokse kirker.

– Her kan en greker føle seg hjemme, sier Samuelsen smilende.

LES: En kveld på Keleti stasjon

Kirke og krisehavn

Etter nær 45 år med et ganske stille og rolig menighetsliv, har det funnet sted noe nær en eksplosjon de siste åra.

Alle grekere i Norge er ikke registrerte kirkemedlemmer, men de benytter seg av menigheten.

Til kirkerommet kommer det 100 sjeler på gudstjenester, men veksten merkes vel så godt i etasjen under. Grekere er i fremmed land, gjør som nordmenn i utlandet. Mens farende norske borgere tar til seg av vafler, gudsord, kirkelige tjenester og gode råd i sjømannskirkene, er den gresk-ortodokse menigheten i Oslo det selvfølgelige treffpunktet for grekere i utlendighet – særlig siden norsk er helt gresk for dem.

– De kommer hit for å få hjelp til alt, sier Kiriaki Papadopoulou Samuelsen.

Innvandrermenighet

– Vi var en tradisjonell innvandrermenighet med bare 300 medlemmer inntil 2010. Nå har vi 1100 medlemmer, sier hun og legger apropos medlemsrotet hos naboen til:

– Vi er veldig opptatt av at alt skal gå riktig for seg når det gjelder statsstøtten.

Veksten de siste fem åra setter store krav til en liten og frivillig stab.

– Vi har måttet jobbe hardt for å ta imot dem som trenger kirken for sitt åndelige liv, men også for å få hjelp og veiledning i det norske samfunnet. Vi gir dem informasjon om Norge, hvordan de skal registrere seg hos myndighetene, til å skrive jobbsøknader og CVer med mer. Vi holder norskkurs og bidrar med leksehjelp for barna siden foreldrene ikke er flinke i norsk. Vi har et utstrakt arbeid, sier Samuelsen.

Noen nordmenn, om enn ikke mange, har også trukket til den ortodokse menigheten. De tiltrekkes av ritualene og mystikken, sier Samuelsen. Det er ikke folk som har vært på rimelig charterferie som kommer, men mennesker med et dypere forhold til gresk åndsliv.

– Kanskje setter også noen pris på det teologisk og læremessig uforanderlige og verdsetter en kirke som er nærmere oldkirken, sier hun.

Hele landet

Menighetens lokale prest, Alexandrous Loukatos, er ganske fersk i stillingen. Bare halvannet år etter at han kom, er grekeren lite stødig i norsk. Også engelsken halter, men han forteller via menighetsrådslederen om sine erfaringer.

– Jeg konstaterer med stor glede at det hver uke kommer flere og flere mennesker som søker til søndagsliturgiene, sier han og forteller at han har en stor og voksende menighet også rundt om i landet. Behovet for kirkelige tjenester er betydelig, ikke minst fordi mange av grekerne i Norge er par i reproduktiv alder.

Ganske mange grekere bor i Stavanger-området og er knyttet til offshore-virksomheten. Der er en lokal menighet under etablering, og i Sandnes finnes det alt et ortodoks kapell.

LES: Solberg tror Norge må bosette 15.000 nye asylsøkere

Jubileum

Den gresk-ortodokse kirken i Norge vil offisielt markere sitt 50-årsjubileum fra 6. til 8. november. Menigheten understreker i den anledning sitt nære forhold til andre ortodokse menigheter, som de russisk-ortodokse og serbiske, ungarske og rumenske kontingenter.

– Samtidig er relasjonene til protestanter og katolikker gode, sier erkebiskop Cleopas til Dagen. Han bor i Stockholm og var i helgen på besøk i Oslo-menigheten i forbindelse med jubileet. Han er også til stede når den store markeringen finner sted senere i høst.

Flyktninger

– Den økonomiske situasjonen i Hellas påvirker dere. Får dere økt trykk dersom ortodokse troende fra Syria kommer til Norge?

– I Sverige er det allerede kommet noen. Vi hadde tre syriske flyktninger i 20-åra på besøk i kirken nylig. Jeg venter at dette skjer i Norge også, sier erkebiskop Cleopas.

Hver fredag er menighetslokalet i kirkekjelleren åpent. Dette er selve møtepunktet for ferske grekere i Norge, og alle får hjelp, enten de er medlemmer eller ikke.

– Vi snakker, drikker kaffe, forteller om Norge, svarer på spørsmål og yter praktisk hjelp. Vi gjør en stor innsats, og vi blir slitne, medgir Samuelsen.

Hun regner ikke med at arbeidstrykket avtar med det første.