Den imponerende artikkelsamlingen der en rekke toppolitikere og ledende samfunnsdebattanter bidrar, kaller redaktør for boken, Svein Helgesen, for et «matpakkeseminar» med søkelys på verdier, temaer og spørsmål som Jon Lilletun var opptatt av og brente for gjennom hele sitt samfunnsengasjement.
I sin tid som statsråd arrangerte nemlig Lilletun flere såkalte «matpakkeseminarer» i departementet (KUF). Han hevdet at departementsfolk innimellom trengte å løfte blikket over saksbunker og regjeringsnotater og få impulser utenfra regjeringskvartalet og bli utfordret til å tenke «utenfor boksen».
Kristin Clemet kjente Jon Lilletun godt både som stortingsrepresentant og som statsråd i flere departementer. Hun var også statsråd som utdannings- og forskningsminister i Bondevik 2-regjeringen, en ministerpost som også Lilletun hadde innehatt.
Strålende menneske
– Det gikk masse hyggelige historier om Lilletun i departementet da jeg kom dit. Han var et strålende menneske, en varm og hyggelig person med svært godt humør. Jeg tror han ga KrF et image som strakk seg langt ut over kjernevelgerne, sier Clemet til Dagen.
Hun legger til at hun hadde mye med ham å gjøre også etter at han ble syk, og sier begravelsen til Lilletun er den flotteste hun noensinne har vært i.
– Det var en fantastisk kraftfull sang, og det som skjedde i kirken, gjorde et sterkt inntrykk, sier Clemet.
KrFs posisjon
I boken «Røtter og vinger» drøfter hun KrFs posisjon som et sentrumsparti mellom Ap og H.
– KrF opplevde en gyllen tid da Jon Lilletun var med og styrte. Den store oppslutningen på 1990-tallet viste at det var mulig å bli et større parti. Enkelte spurte den gangen om KrF kunne komme til å overta Høyres rolle som det store partiet på borgerlig side, skriver Clemet.
Til Dagen sier hun at det finnes ingen «tredje vei» mellom Ap og Høyre.
Valget
– Valget står mellom ideologisk liberalisme og konservatisme på ene siden og sosialisme på den andre siden. I praktisk politikk er dette skillet oftest usynlig, for det er jo ingen som er rendyrket sosialistiske eller bare konservative. Mange viktige saker befinner seg i skillet mellom de to blokkene – i sentrum der H og Ap møtes.
– Skal KrF igjen bli en større maktfaktor, må de polere de grunnleggende verdiene de ønsker å stå for. I den situasjonen de befinner seg i nå, må de bruke vippemakten og utnytte sin posisjon som støtteparti, slik de også gjør, til å forhandle seg fram til løsninger på saker som betyr mye for KrF. Da kan KrF også gå fra å være et kroningsparti til selv å bli kronet, sier Clemet.
Ruvende og folkekjær
Partileder Knut Arild Hareide omtaler Jon Lilletun som en sjelden ruvende og folkekjær politiker, men også som en viktig læremester og inspirator for han selv. Hareide ble nemlig med i teamet rundt Lilletun i kirke- og utdanningsdepartementet i 1998, og skriver han gjerne skulle hatt han som rådgiver i dag.
– Men tankegodset, minnet og arven etter han lever fortsatt i beste velgående: drømmen om å gjøre det som kan for å løfte fram alle menneskers unike verdi. Menneskeverdet var ikke bare et honnørord for han; det var granitten i hans sjel, skriver Hareide.
LES OGSÅ: Forelsket i små mennesker
KrF-lederen kaller Lilletun en politisk brobygger av uvanlig format, og viser til at Lilletun tenkte høyt om en storkoalisjon mellom blokkgrensene der både Ap, Høgre og KrF kunne inngå.
– Jon Lilletun erkjente at KrF har felles interesser med parti både til venstre og høyre for seg. I dagens politiske situasjon er dette et standpunkt som står seg og er mer solid forankret i partiet enn på lenge, skriver Hareide.
Interessante bidrag
Den store artikkelsamlingen har interessante bidrag fra politikere som Kjell Magne Bondevik, Knut Vollebæk, Einar Steensnæs, Dagrun Eriksen, Valgerd Svarstad Haulgand, Trond Giske, Torbjørn Røe Isaksen, Tora Aasland, Kristin Halvorsen, Anne Enger og Odd Einar Dørum. På omslaget er kjendiser som Jens Stoltenberg, Ole Paus og Jon G. Bernander også med for å nevne noen få.
Responsen på invitasjonen om å være med og hylle Lilletun i boken var overveldende, skriver Svein Helgesen.
– Jeg vil være både stolt og glad dersom noe av det jeg har laget, kan få plass i en bok om Jon Lilletun, var Ole Paus sin spontane reaksjon. I boken er deler av Paus sin tekst «Natha, velkommen hjem» tatt med.
